En garnavhengigs bekjennelse…

-Hvisking i øre..
«Hørte jeg noe?»

*lytter*
stillhet
-«Nei, ingen lyder»

«se meg!»
«Se meg!»

I øyekroken får jeg øye på en nydelig dyp blåfarge.
Snur hodet fort, snur det bort…

«kjøp meg!»
«du kler meg!»

Etter en å ha ignorert det i en times tid bare måtte jeg kjøpe garnet….
-det nærmest ropte på meg!
mohair
Det sier jeg dere bare; å sitte på strikkekafé i et rom med så mye garn… dEt  eR  fALi  dEt!

Egentlig er jeg ikke så veldig glad i å strikke med Topp mohair fra Gjestal.
Det er helt ok når det er ferdig, men synes det er litt vel hårete når man holder på.
Men så lenge man strikker noe enkelt som man ikke må rekke opp på, så går det greit.
MÅTTE bare ha denne fargen!

Så da blir det sjal til meg selv…
Vet ikke helt ennå, men kanskje Little Arrowhead shawl
Det er jo enkelt med likevel kjempeflott.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til En garnavhengigs bekjennelse…

  1. amylin sier:

    Definitivt farlig å sitte lenge i nærheten av garn som kan kjøpes, ja. Ha en god helg!

  2. Kjenner godt til den situasjonen! Blåfargen var nydeleg, så skjønnar godt at du måtte ha garnet. Kos deg med det 🙂

  3. Hege sier:

    Det var jo en herlig farge da!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s