En hobbyavhengig`s bekjennelse

Jeg ga meg selv et løfte…
Igjen sa jeg til meg selv at jeg ikke skulle starte på noe nytt, ikke før alt annet var ferdig.

Det skjer alltid, at man i frustrasjon legger noe bort.
Man blir lei eller får ikke til.

Denne frustrasjonen starter nye prosjekter som igjen kanskje gir frustrasjon.
Og slik vokser den, haugen!

Jeg jobber på spreng, overbeviser meg selv om at jeg skal greie det…
– å nå bunnen i skuffen.

Rekke opp
strikke
rekke opp
strikke…
fellingen på sjalet krøller seg, snurrer seg sammen og tvinner seg til en ball.
310 masker om og om igjen.

Så kjenner jeg suget,
suget etter å finne frem nytt garn, nye pinner og nye prosjekter.
Nytt prosjekt= nye muligheter
Nytt garn
Uåpnede banderoler

Men tanken er i skuffen igjen.
En skuff full av enslige sokker.
Uendelig mange venstreføtter.

Surfer, drømmer, sikler…

En tanke slår meg, om et kompromiss

Burde fingrene slippe tastaturet
og gripe strikkepinner fulle av masker?

Kunne jeg klare halvparten av innholdet i skuffen?

Eller vil det ende i et
løftebrudd?

…-nok en gang

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til En hobbyavhengig`s bekjennelse

  1. Hege sier:

    Så flink du er vennen, knallbra skrevet:)

  2. Gullfisken sier:

    Hehe, dette hørtes veldig kjent ut!!
    Syns du lager utrolig mye fint.

  3. Hillevi sier:

    Så bra det du skriver, jeg kjenner meg så godt igjen. Har lyst til å sy, strikke, men har også lyst til å se hva alle andre gjør. Et skikkelig dilemma. Fin blogg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s